Ulv i Skandinavia - Statusrapport for vinteren 2001-2002

Abstract

Norsk: Målsettingen med bestandsovervåkingen av ulv vinteren 2010-2011 var å utrede \nantall, utbredelse og ynglinger av flokker, par og andre forekomster av ulv på den skandinaviske \nhalvøya, for deretter å presentere dette i en felles utarbeidet rapport. I Sverige har länsstyrelsene fra og \nmed 2002-2003 hatt ansvaret for registreringer av ulv i de respektive län, mens Viltskadecenter (SLU) \nhar ansvaret for nasjonal kvalitetssikring mht. koordinering, utredning og sammenstilling av \nlänsstyrelsenes ulveregistreringer. Som tidligere har Høgskolen i Hedmark hatt ansvaret for å \nkoordinere og kvalitetssikre kartleggingen av flokker, par og andre stasjonære ulver i Norge innenfor \nrammene av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (Rovdata, NINA), mens Statens \nnaturoppsyn (SNO) har hatt ansvaret for kartlegging av ikke-stasjonære dyr. Det er samarbeidet med \nFinland om felles bestandsovervåking av ulveflokker for hele Norden. Et stort antall personer og \nmange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. De fleste opplysninger har \nkommet fra länsstyrelser, fylkesmenn, jegere, grunneiere, Svenska Rovdjursföreningen, media eller \ndirekte fra tilfeldige observatører. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på funn av spor og sporing \npå snødekket mark og DNA-analyser, men andre metoder som radiotelemetri er også tatt i bruk. \nMajoriteten av de rapporterte meldingene om ulv er kvalitetssikret ved hjelp av sporkontroller og \nsporinger i felt. Alle registrerte ulveforekomster er klassifisert som tilhørende én av fire kategorier: 1) \nfamiliegrupper (flokker), 2) revirmarkerende par, 3) andre stasjonære eller 4) andre ulver. Det totale \nantall ulver i Skandinavia som er presentert i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i \nperioden 1. oktober 2010 til 28. februar 2011. Totalantallet er presentert som et intervall der \nminimumsantallet er basert på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne ulvesporere, mens det i \nmaksimumsantallet også er inkludert mer usikre meldinger om ulveforekomster. Totalt i Skandinavia \nble det ved disse metoder konkludert med minst 289 og maksimalt 325 ulver i vintersesongen 2010-\n2011. Av disse var 183-189 ulver fordelt på 31 familiegrupper og 57-61 ulver fra 27-30 \nrevirmarkerende par. Flest ulver (235-266) hadde helsvensk tilhold, fordelt på 149-154 dyr i 25 \nfamiliegrupper, 43-44 dyr i 20-22 revirmarkerende par, 4 andre stasjonære ulver og 39-64 dyr i \nkategorien ”andre ulver”. I Norge ble det registrert 32-34 ulver helnorsk tilhold, hvorav 18-19 i 3 \nfamiliegrupper, 8 i revirmarkerende par, én ulv i kategorien ”andre stasjonære” og 5-6 dyr i kategorien \n”andre ulver”. I tillegg hadde 22-25 ulver tilhold i 6-7 grenserevir delt mellom Sverige og Norge. \nI 2010 ble 25 valpekull bekreftet født i helsvenske revir, 3 ynglinger ble dokumentert i grenserevir og \n3 kull ble påvist med fullstendig tilhold i Norge. To finsk-russiske hannulver fikk begge sitt tredje \nvalpekull i 2010, ett i Sverige (Galven) og ett i Norge (Kynna). I Finland ble 19 familiegrupper med \ntotalt 107-112 ulver påvist vinteren 2010-2011, hvorav 11 flokker med tilhold på tvers av finsk-russisk \nriksgrense. De resterende 8 flokkene med til sammen 48 ulver hadde revir innenfor landets grenser. \nAlle helfinske flokker var utbredt i søndre halvdel av Finland, sør for tamreinområdet.